torsdag 17. april 2014

Vårinspirasjon


Kilde: weheartit.com

 
Påsken startet jammen meg med et skikkelig regnvær i dag.
Men det skal bli nydelig fra og med i morgen. Herlig!



Kilde: weheartit.com


I ruskevær er det herlig å la seg inspirere av vakre vårbilder.
Det er gjerne den litt bohemaktige stilen som inspirerer meg om dagen :-)



Kilde: weheartit.com


 Ikke den mest fargerike versjonen, men den litt mer duse og naturfargede.


Kilde: weheartit.com


Kilde: weheartit.com


Ønsker deg en fortsatt fin påske og håper du kommer i vårstemning!

klem Vibeke

tirsdag 15. april 2014

Den berømte (mur)veggen - personlig


Det kommer ikke til å bli mange personlige innlegg fra meg.
Men denne dagen er litt spesiell og jeg føler et sterkt behov for å skrive ned mine tanker. Og om det kanskje kan være til hjelp, til trøst eller gi deg noen tanker tenker jeg bloggen er et fint sted.




I dag, 15. april 2014 er jeg uten jobb. Bare å skrive det føles ubehagelig for en som så langt har viet sitt voksene liv til en karriere innenfor eiendomsmegling. Et yrke jeg har vært, og er fortsatt veldig glad i. 18 år i samme yrke sier litt om hvor gøy jeg har hatt det. Og hvor mye jeg føler det har gitt meg.

Men så, for snart to år siden, mistet jeg fullstendig kontroll i en nedoverbakke, som jeg trodde var en oppoverbakke karrieremessig. På topp i livet, på topp jobbmessig. Hadde noen stoppet meg et stykke nede i bakken og bedt meg sette på bremsen vet jeg ikke om jeg hadde lyttet. Det var ingen som stod i nedoverbakken. Alle stod i oppoverbakken og heiet meg til toppen. Fokuset var en vei, rett oppover.

Møter du en vegg i nedoverbakken i full fart uten bremser, ja da får du deg en på trynet. Men ikke verre enn at du røyser deg opp igjen, rister det av deg og fokuserer på veien opp. Kjenner du ikke godt nok etter, lytter ikke til hva kroppen nettopp sa deg, ja da møter du raskt en murvegg. Det smeller!

Møtet med murveggen er stygt. Det slår deg så langt ned at du ikke makter å komme deg opp. Du må ha hjelp. Etter flere møter med veggen møtte jeg altså murveggen. Tok ikke signalene og satset på at det gikk over av seg selv. Måtte krype til korset og be andre om å hjelpe meg. Skummlet, alltid klart meg selv.

Når jeg ser tilbake vet jeg når det første signalet om å bremse ned kom. På veg hjem fra jobb, fullt av folk på toget, stressa i hodet, men glad og gledet meg til alt det spennende som skulle skje fremover. Plutselig stiger pulsen høyt, blir svimmel, sikker på at sidemann hører hjertet mitt banker, føler jeg må ut, men sitter stuck. Prøver å fokusere på å puste, lukker øynene og klarer til slutt og roe meg selv ned. Men er så utmattet at jeg ikke husker så mye av resten av togturen. I etterkant har jeg lært at dette var et panikkanfall. Angst. Kroppen sa i fra at nok er nok. Men lyttet jeg? Nei, det gikk bedre utover kvelden og jeg fortsatte i samme tempo. Det gikk bra en stund, men så opplevde jeg samme episode igjen.

Legen neste, som bestemt mente jeg hadde fått virus på balansenerven. Puh, tenkte jeg, da blir jeg ihvertfall bra og det har ikke noe med jobb eller stress å gjøre. Men jeg ble ikke bedre, ble heller verre.

Før jeg virkelig skjønte at nok er nok, gikk jeg inn i en slags boble. Utrolig vanskelig å beskrive. Bomull i hodet, hjerne tåke, fokus maks 1-2 meter utenfor min egen radius er kanskje beskrivende. Å se utover 2 meter gjør meg svimmel og uvell og jeg blir redd.

Ny lege som heldigvis skjønte hva dette dreide seg om. Streng beskjed om å roe ned, sykemelding og beskjed om å ta en time out. Jeg var på en måte i sjokk, hva skjer? Hvorfor har dette skjedd med meg?

Å finne ut av hva som hadde skjedd, og på en måte lande, ja det brukte jeg et helt år på. Den første tiden hjemme var jeg som turbo turid. Hadde ikke ro i kroppen, skulle gjøre alt hjemme som jeg ikke hadde hatt tid til tidligere. Altså jeg gjorde helt motsatt av det legen sa jeg skulle gjøre. Men kroppen ville ikke roe ned. Akkurat som en forsvarsmekanisme, hvor hodet sier at slapper du av nå vil du virkelig kjenne hvor sliten du er, og det vil du vel ikke.

Ja jeg startet også i jobb igjen alt for tidlig. To ganger til måtte jeg krype til korset og ta en ny pause. Det jeg burde gjort var å ta en lang pause, til jeg ble helt bra igjen. Men det er vanskelig, for det er ingen andre enn deg selv som kan finne ut av når du er klar for jobb igjen.

Og det gjelder ikke bare jobb. Når du blir så slått ut går det utover alt. I og med at mitt møte med murveggen ga seg utslag i angst, har jeg virkelig fått kjenne hvor vanskelig det kan være. Både familiemessig, med barna og det sosiale. Angsten har jeg lært nå at er kroppen min sitt tegn på at nå har du gått over streken. Det sammen gjelder denne boblefølelsen. Den følelsen av å ikke få med seg hva som skjer utenfor 2 meter, er også kroppen mitt sitt tegn, et tegn på at den fortsatt husker hva som har skjedd.

Så, hvor står jeg i dag?
Jeg har siden 2008 hatt en fantastisk arbeidsgiver, som så veldig gjerne ville ha meg tilbake. De har ventet i snart to år, gitt meg all den hjelp jeg skulle trenge. Og alikevel sliter jeg i perioder. Til slutt har jeg gjennom profesjonell hjelp og lege kommet frem til at jeg, for å komme videre, må avslutte mitt arbeidsforhold. Det har ikke vært et ønske, men en nødvendighet for å klare å se fremover. Og det er ingen brente broer, jeg kan alltids velge å gå tilbake til yrket igjen.

Helsa er bedre. Men det er fortsatt dager jeg kjenner tegnene. Og det tar tid. For en utålmodig sjel som elsker å jobbe og å bidra i et fellesskap er det vanskelig og tøft.

Hvor går veien videre?
Etter en perioden med veldig god hjelp fra psykolog, lege og NAV har jeg kommet frem til at jeg nå bør kunne starte veldig forsiktig i arbeidspraksis. Og den type arbeidspraksis jeg ser etter skal være en kontrast til det jeg har jobbet med til nå. I den perioden jeg har vært sykemeldt har interessen for interiør økt veldig. Det har blitt en hobby som har hjulpet meg masse i hverdagen. Å få bruke kreativiteten min hjelper. Derfor velger jeg å gå i den retningen. Hvor jeg skal vet jeg ikke pr idag, men jeg vet at det skal bli gøy og jeg gleder meg. Så må jeg bare være forsiktig.

Wow dette ble langt! Men veldig godt å få skrevet ned. Kunne også skrevet mye mer, men jeg tenker du har fått nok nå . Kjenner du deg igjen, har noen spørsmål eller bare vil lufte noen tanker om tema er du hjertelig velkommen til å legge igjen en kommentar eller sende meg en mail.

Jeg gleder meg til fremtiden, til å fortsette med kreativiteter, og til nye muligheter.
Kjenner du igjen noen av signalene jeg fikk i starten er mitt råd til deg å sette på bremsen.
Ikke vær redd for å senke farten. Det lønner seg i lengden.

Jeg ønsker deg en fin og kreativ påske!

klem Vibeke

søndag 13. april 2014

Først litt glamour




Jeg og minstemann var og hentet denne lille saken i dag.
Lagt ut på finn.no som et skrivebord, men jeg mistenker at den opprinnelig
har tilhørt et teak sminkebord. Perfekt størrelse for minstmann sitt rom.
 



Det passer perfekt i størrelsen på rommet hans, og skal brukes som et skrivebord inntil
han trenger noe større. Derfor må vi gjøre den litt mer "guttete" :-)
Vi har en plan og gleder oss til å vise dere når vi er ferdig.

 


Men først måtte jeg ta bilder av det slik det er nå.
Helt nydelig lite bord som passer sammen med litt gull og kobber.
Fortsettelse følger :-)

Ønsker deg en fortsatt fin palmesøndag og en riktig god påske!

klem Vibeke

onsdag 9. april 2014

En unik krakk blir til




For en stund siden fikk jeg tak i et Eames understell til stol. 
Den hadde en liten skjønnhetsfeil så jeg fikk den gratis.
Så har jeg brukt setet fra en gammel krakk, skrudd det fast
og laget et nytt trekk av en pute.



Her finner du annonsen.

Setet heller litt nedover og den ble faktisk veldig god å sitte på.
Morsomt å bruke ting fra ulike møbler og sette de sammen til noe unikt!
Det var dagens tips fra meg til deg :-)

Ønsker deg en fin kveld!

klem Vibeke

tirsdag 8. april 2014

En skattejakt gir ofte mer enn du tror




En regnfull dag. En perfekt dag til å ta frem litt gull og blomster for å gjøre det litt mer trivelig.
Er det ikke sånn? Jo tristere vær, jo mer koselig stemning lager vi inne.
Når det regner føles det ennå bedre å tusle med små prosjekter innendørs.




I går kveld var jeg og hentet et lite telefonbord og en teak kommode jeg fant på finn.no.
Det slår meg, veldig mange steder hvor jeg kommer for å hente noe har de gjerne mer
på lur som de prøver å selge deg eller kanskje gi deg gratis.

Det skjedde med meg i går igjen. Den gamle kommoden du ser på bildet over ville de
gi meg gratis. Det samme med lampefoten og noen deler av et nydelig
servise Katharina/Weimar. Helt utrolig hvor snille folk er og hvilken
overflod av ting vi lever i. Jeg blir bare mer og mer opptatt av gjenbruk
etter hvert som jeg drar på skattejakt. Takk og lov for at mange tar vare
på eldre vakre møbler. Skulle bare ønske jeg hadde mer plass :-)

Vi har selv begynt våroppryddingen her hjemme. Vi lever i en overflod
av leker og barneklær. Nå har jeg fått veldig god kontakt med ei fra
veldedighetsorganisasjonen Hjelpende hender. Jeg ringer og hun kommer
og henter det vi ikke trenger. Fantastisk.

Ønsker deg en fin kveld!

klem Vibeke

mandag 7. april 2014

Hjemmekontor av bruktfunn




Endelig har jeg fått meg et fint og gammelt skrivebord.
Jeg har malt det, fjernet de gamle låsene som var ødelagt og laget "fester"
av perler på ståltråd.




Dekorert med det jeg liker akkurat nå. Gamle skatter, ting kjøpt på gjennbruksbutikk,
og den gamle stolen min som er trukket om med en gammel skinnjakke.







  





Dette er også mitt bidrag til konkurransen hos NIB som ber oss tolke
trendene for 2014. Jeg elsker gjenbruk, gjerne med litt glamour.
Og får jeg til en blanding av gammelt og nytt blir det akkurat slik jeg liker det.
Jeg har tre stikkord for 2014; Alt Er Lov :-)

Håper du har en fin start på uken
og jeg ønsker deg en fin kveld!

klem Vibeke

torsdag 3. april 2014

Back in black




Back in black. Akkurat som jeg liker det :-)
Etter flere møbler malt i sterke farger er det godt å tone det litt ned.
Dette skapet fra 1937 har fått en make over i dempet sort.

 

Her finner du annonsen


 Lampeskjermen, rammen og den lille kobbervasen fant jeg på Aktivum Rælingen i dag.
En fantastisk gjenbruksbutikk det var første gang jeg besøkte.




Utrolig kul lampeskjerm jeg aldri trodde jeg skulle se i vårt hus,
men jeg falt pladask! Den er jo fin som pynt også :-)




En liten og kul kobbervase til 20 kr. Fantastisk :-)


 

   



Når jeg ser bildene her nå skulle jeg veldig gjerne hatt hvite gulv.
Litt lei Merbau, og synes det tar så mye av lyset i rommene våre.
Tiden får vise om jeg får ønsket mitt oppfyllt en dag.




Gjenbruk altså, jeg elsker det :-)

*******************
This old cabinet from 1937 is painted in black.
And today I found a lampshade, a frame and a copper vase in a thrift store.
A nice mix I love.

klem Vibeke